Tips oss: Send e-post til Send e-post hinnavis@gmail.com
Publisert 11.02.2011

hinna3.jpg

Bydelens historie

Gauseldronningen

Omfattende arkeologiske undersøkelser på Gausel mellom 1997 og 2000 avdekket at området her har vært bosatt av mektige slekter fra bornsealderen og jernalderen. Særlig funnene fra vikingtiden er enestående.  Smykkerikdommen fra "dronninggraven" på Gausel kan sammenlignes med funnene på Osbergskipet, der dronning Åsa ble gravlagt.  Blant annet fikk Gauseldronningen med seg et rikt utsmykket hestehode i graven, i tillegg til hennes personlige smykker av gull og sølv.  Under det som i dag er blitt boligområde nord og øst for Husaberget, har det ligget rester etter mange hus med boligdel og fjøs, smier, åker og flere mektige gravhauger.  Fra Gauselhøyden har folkene kunnet kontrollere landskapet i alle retninger, og de har kunnet ha sine skip og naust både i Hafrsfjord og Gandsfjorden.  To av gravene var båtgraver, dvs har inneholdt trebåter, som før gravleggingen må ha blitt slept fra fjorden opp til ca 79 moh.  I Gauselskogen er det registrert over 100 gravhauger og røyser samt en holveg, altså restene etter vegen som forbandt gårdstunet på høyden med stranden i Gaselvågen.

 

Postvegen

Mot slutten av 1700-tallet ønsket en del stavangerborgere - med amtmann Sceel og apoteker Zetlitz i spissen - å utbedre den gamle rideveien (kongevegen) mellom Stavanger og Jæren. Denne nye postvegen skulle gi bedre muligheter for en økende handel og postlevering.  Scheel hadde god erfaring fra vegplanlegging i det flate Danmark, men lite praktisk erfaring med kløving og kjøring med hest i bratte bakker.  Han la en linjal på kartet og vegen ble lagt rett fram, over haug og hammer.  Flere av bakkene ble for bratte til at hester klarte å trekke kjerrer og vogner opp.  I andre halvdel av 1800-tallet måtte derfor vegen legges om til der dagens fylkesvei 44 ligger, dvs rundt haugen og ikke over.  I vår bydel kan vi følge den gamle Postvegen over Marierosletten, langs Gamleveien ved Vaulen til Hinna, langs fylkesveien til Gausel, opp og ned Gauselbakken til Forus, og videre langs Gamlevegen mot Lura.

Jåttånuten

Både Jåttånuten og Ulsberget var brukt som bygdeborger i folkevandringstiden, for ca 1500 år siden.  Bygdeborgene har delvis fungert som forsvarsannlegg for gårdene og lokalbefolkningen like rundt borgen, men har også vært del av et større organisert forsvarsnett, trolig mot folk fra andre siden av Boknafjorden. I dag finner en bare utraste rester etter steinmurene som den gang gjorde berget vanskelig å erobre.  Borgen på Jåttånuten - tidligere kalt Hilleberget - var på vel 5 mål og det var brønn innenfor murene. Under 2 verdenskrig sprengte tyskerne en kommandosentral inn i nuten.  Etter 1945 overtok det norske sjøforsvaret og i 1994 la NATO sitt norske hovedkvarter hit.  I 2003 ble også det fellesoperative hovedkvarteret (FOHK) for det norske forsvaret flyttet inn i fjellhallen.

 

Stokkavatnet og Forus næringsområde

Bortimot alt næringsareal på Forus lå fram til 1908 under et av de største vannene på Nord-Jæren.  Stokkavatnet hadde en overflate på hele 4,5 km2. For hundre år siden var det svært populært å tørrlegge våtmarksområder for å øke jordbruksarealet.  Dette ble også gjort med Stokkavatnet. Utløpsbekken rant gjennom gården Forus og ut i Gandsfjorden. Allikevel ble det bestemt at Stokkavatnet skulle tappes ut i Hafrsfjord, siden det var dypest i vest-enden. Kanalen ble bygget med håndkraft og tok to år å fullføre.  Spesielt var arbeidet med den 343 meter lange tunnelen gjennom bergknausen på Åsen i Sola vanskelig å få til. Kanalen ligger i dag i en utbredt versjon, langs Forusbeen vest for motorveien og videre langs Åsenveien.  2500 mål av den tørrlagte jorda ble karakterisert som førsteklasses dyrkningsjord. Denne ble fordelt mellom gårdene som hadde hatt grense mot vannet. Forus var den minste gården og fikk da også bare en knapp prosent av jorda. Paradoksalt nok ble området i ettertid allikevel hetende Forus.  Den gode tida for landbruket tok brått slutt da tyskerne ankom 9. april 1940. Allerede 20 april var arbeidet med en militær flyplass på Forus i gang.  Lokale gårder ble jevnet med jorda og folk ble tvunget i arbeid av okkupantene.  Den nye flyplassen skulle ha en sentral rolle i forsvaret av Skagerak og Nordsjøen, samt invasjonen av Storbritannia. For å kunne forsvare flyplassen ble det i tillegg bygget mange kanonstillinger og bunkere i området. Flere av disse kan sees den dag i dag. Forholdene på den gamle vannbunnen skapte store problemer for tyskerne.   Underlaget gav etter for de tunge betongstripene, og førte til rullebanen ble svært ujevn.  Oppdriftsluften er svært dårlig, noe som kan tydelig observeres når tåka ligger tjukk over området.  Kombinasjonen av ujevn rullebane og dårlig oppdrift førte til at flere fly havarerte i de omkringliggende åkrene.  Etter at tyskerne hadde forlatt landet startet en ny og turbulent tid.  Skulle flyplassen drives videre, skulle bøndene få beslaglagt jord tilbake eller skulle området brukes til andre formål? I 1966 etablerte Helikopterservice a/s seg i området, men på grunn av klager på mye støy ble virksomheten flyttet til Sola. Forus Industritomteselskap (Forus næringspark i dag) hadde i mellomtiden kjøpt opp store arealer for næringsutvikling.  Da Statoils hovedkontor ble etablert på Forus i 1979, la det grunnlaget for en eventyrlig utvikling for næringslivet i bydelen. Snart var også internasjonale selskap som Esso, BP og Agip på plass. Etableringen av store selskap på Forus skapte et oppsving for det lokale næringslivet og flere selskaper med og uten tilknytning til olja flyttet ut på "landet". I dag er næringsparken på Forus av en enorm betydning for Stavanger, Sandnes og Sola kommune. Næringsparken dekker et areal på 6000 mål og har 1000 bedrifter med til sammen 20000 ansatte.

t13.jpg 

Hinna og Jåttåvågen

Også på andre steder i bydelen måtte naturen vike for industri- og boligutvikling. I Hinnavågen var det fuglene som rådde grunnen i mange år. Hele vågen var ei stor, grunn bukt, og enkelte høstdager kunne ornitologer telle flere tusen trekkfugler som beitet i fjæra.  Etter hvert som bedriftene rykket ut i strandsonen ble grunna fylt igjen og landarealet økte. Hinna- og Jåttåvågen ble en arena for store byggverk i 70-årene.  Her laget Norwegian Contractors A/S 17 av sine velkjente Condeep plattformer i løpet av 20 gode år. "Det skjeve tårnet" i Jåttåvågen står i dag som minne fra den tiden da plattformer og glidestøping var på alles lepper. Hinna Park har nå tatt over virksomheten i vågen.  Industrien er på vei bort fra området og blir erstattet av næringsvirksomhet, boligkomplekser, kjøpesenter og idrettsarenaer.  

 

Zeppeliner på Godeset

Onsdag 3 mai 1916 - under første verdenskrig - fikk en tysk zeppeliner, L20, problemer etter å ha tømt sin dødelig last over Storbritannia. Marineluftskipet var hele 160 meter langt og hadde to gondoler hengende på undersiden. Da fartøyet gikk tomt for drivstoff  besluttet mannskapet å søke tilflukt i Norge. Uten muligheter for å styre den drivende kjempen endte ferden brutalt på Nord-Jæren.  Først var bauen i kontakt med vann i Gandsfjorden og flere av mannskapet valgte å forlate fartøyet der.  Turen fortsatte så mot vest over Godeset, men zeppelineren gikk så lavt i terrenget at ankeret fikk feste i Heddå.  Den ene gondolen ble dermed revet av og falt i bakken med et brak.  Skuelystne fra hele området strømmet til for å bivåne hendelsen. Restene av luftskipet fortsatte sin ferd, og falt ned i Hafrsfjord.  Der ble L20 fortøyd, men slet seg i vinden.  Til slutt endte reisen på Sunde. Ti mann fra det norske forsvaret stilte seg på rekke og skjøt skipet i brann.  Eksplosjonen som fulgte var så kraftig at man i Stavanger trodde at byen var rammet av jordskjelv.

Gamle navn

For 5000 år siden lå havet mye høyere enn i dag, noe som gjenspeiles i stedsnavn  i bydelen. Vaulen er et vadested der vann eller hav krysset, for eksempel et grunntvannsområde, mens Forus kommer av et utrykk for en vei over ei myr.  Hinna betyr et smalt landstykke mellom fjorder og kommer fra den tiden da landområdet nord for bydelen var ei halvøy og bare denne tynne "hinna" gjorde det mulig å krysse tørrskodd.  Både Gausel og Godeset bygger på det gammelnorske mannsnavnet Gautulf.  Endingen sel er et navn for stølshus, mens sete kommer av tilholdsted eller bosted.  Dette er kanskje enda tydeligere i navnet på Gautesete skole.  Jåttå framstår i mange varianter selv i dag, men den gammelnorske varianten Jatun beskriver et tun eller innhenging.  Forstavelsen kan komme av gamle ord for hest eller barlind, men dette er litt usikkert.  Det er imidlertid ingen tvil om at Jåttå lenge har vært et jordbruksområde.

 

Hinna bydel full av minner

Det kan være spennende å gå på oppdagelsetur i Hinna. Her kan du finne spor etter menneskers aktivitet langt tilbake i tiden. Bydelen vår er nemlig svært rik på kulturminner av høy lokal og nasjonal verdi. Som nevnt ligger flere rester etter tyskernes virksomhet fremdeles i dagen rundt omkring husene våre. En av de største bunkerne finner du på Kvieberget, og den er i dag et flott utsiktspunkt sørover i bydelen. I Maskinveien står en kanonstilling med deler av kanonens fundament fremdeles inntakt, og på toppen av Hinnaberget finnes rester av en  festning, med løpegraver og hustufter.  "Hyleren på Ullandhaug" var tilnavnet på ti store telegraf og radiomaster som NRK plasserte øst i Sørmarka.  Mastene var festet med solide barduner for å stå i mot sterk vind.  Da mastene ble revet i 1935 ble bardunfestene liggende igjen i skogen, der du finner dem i dag.  I 1939 bivånet 10000 henrykte tilskuere hopprenn i Sørmarka.  Det ble bygget et flott hoppstillas og snøen ble fraktet med tog fra Kongsberg.  En orkan blåste stillaset overende, men det ble bygget opp igjen i 1948.  Rester av kulen og unnarennet finnes fortsatt i Sørmarka.  Bakkerekorden var på 23 meter.  Hindal er kanskje det mest kjente bygget med kulturhistorisk verdi i bydelen vår, men her finnes langt flere.  Enkelte av disse har dessverre blitt fjernet fra sine tomter.  Søndagskolen på Folkvang har måttet vike plass for Godeset skole, mens bedehuset Betlehem ble flyttet til Norsk Folkemuseum. 

Kilde: Opplev Hinna - en guide til bydelen, 2004, Roy Mangersnes.