Tips oss: Send e-post til Send e-post hinnavis@gmail.com
Publisert 29.04.2016

Del II av En troskyldig beretning om innvielsen av Jåttanuten

(Hovedkvarter for Flag Officer Norway)

Tekst: Ulf Schjølberg

Dersom noen av våre lesere ikke har fått med seg første del i denne føljetongen i 3 deler og man ønsker å lese den kan man finne del I på HINNAvis sin nettside: http://www.hinnavis.no/index.cfm?event=downloadfile&famid=452796

Bak glassveggene på øverste dekk finner vi «the top brass». Flag Officer Norway, kontreadmiral R.K. Andersen og hans Chief of Staff kommandør Dagfinn Kjeholt okkuperer rommelige kontorer ved siden av hverandre i frontlosje. De er flankert av Air Commander på den ene siden (under øvelsen var det Wing Commander Dart, Royal Air Force Command) og Chief Staff Officer, orlogskaptein Per Lure, på den andre. Lure måtte forresten finne seg i å dele oppholdssted med Conducting Staff, de som sitter med fasiten og følger med på begge sider under en øvelse. Til gjengjeld var Wing Commander Dart aldri tilstede på sitt kontor (han holdt seg nede hos Air Controller), slik at dette kunne brukes til konferanserom for staben. Det er unødvendig å si at de her på losjeraden er en utmerket og imponerende utsikt.

Jeg nevnte ordonnanser i sted. Men hadde det ikke vært for rørpostanlegget, ville det indre sambandet i Jåttanuten blitt en temmelig håpløs affære. I alle kontorene ut mot ops-rommet dundret rørposten ut og inn. I første etasje lå rørene oppunder taket, og til å begynne med var det vanskelig å motstå impulsen til å dukke hodet når en melding kom rasende og landet med et BOMP mot filtputen i INN-røret. Det hørtes som det gikk takskred hever gang, og selv om systemet er beundringsverdig effektivt, bidro det sikkert til å drive Duty Commander og lignende mennesker i retning av nervøs utmattelse.

4. klar for dagens briefing.jpg

Klar for dagens briefing

Rundt denne kjernen 

Som jeg har forsøkt å beskrive, ligger det kontorer og mye annet som vi skal gå raskt igjennom. Vi har allerede gått veien fra Duty Commander ned den lille trappen til hovedkorridoren på grunnplanet. Når vi spaserer i retning av utgangen passerer vi, som før sagt, døren inn til Main Signal Office. Like etter utvider korridoren seg i en trappehall, og rundt den ligger hovedkvarterets rommelige garderober og toiletter. Ved toppen av trappen finner vi tilsvarende utvidelse av korridoren i annen etasje. Her er vi ved selve sambandsapparatet, to store rom for henholdsvis teleprinter- og radiokommunikasjon. Kartet i teleprinterrommet viser at det er direkte kontakt over Nordsjøen til Petrivie i Skottland og over Skagerak til Aarhus, hovedkvarteret for Flag Officer Denmark. Ellers stråler linjenettet ut til CINCNORTH på Kolsås, til Marinens overkommando i Oslo og til Marinekommandoene i Sør-Norge. Jeg sa med hensikt kartet, for ved premieren var det ikke fullt så imponerende i praksis. Men det skal vi snakke om litt senere, når vi hilser på den forfulgte sambandssjefen, orlogskaptein Monrad Mosberg. I radiorommet (W/T) står apparatene i lange tette rekker, en ser med ett blikk at Jåttanuten kan operere på en rekke forskjellige frekvenser.

Ved siden av sambandsavdelingen finner vi, logisk nok Chief Communications Officer. Men Mosberg er sjelden der, han har det travelt.  Derimot har vi chanse til å treffe den charmerende (men strenget saklige) lotteinspektrisen Ruth Ringvold, i ferd med å spise medbrakt. Det siste kontoret her på gangen er merket Chief Naval Intelligence, og bak denne døren skjuler seg kapteinløytnant John Duus og sikkerhetsoffiseren kapteinløytnant Walter Olsen.

samband sentralen.jpg

Sambandssentralen

Går vi tilbake til korridoren igjen og beveger oss lenger ut i periferien, kommer vi til et nytt innhakk og to nye dører. Air Intelligence og Ops. Plan, står det. Men ingenting av dette stemmer med virkeligheten slik den kom til å fortone seg under øvelsen «Northern Mist». Ops. Plan la de meget spesielle u/løytnanter Bjørhovde og Brochman beslag på, og etablerte her det første Command Information Bureau i Marinens fredhistorie. Her ble daglige kommunikeer til, men også dette skal vi komme tilbake til når vi tar oss en ny runde for å se på Jåttanuten i fullt arbeid. I Air Intelligence kom det ingen, viste det seg. Flygutta fant det mer praktisk å holde seg samlet nede hos Air Controller - hvor det hendte noe. Vi stjal selvfølgelig bordet deres.

Apropos tomme rom. På veien nedover korridoren glemte vi en dør. Sick Bay, står det. Men her kunne ingen syke finne noe hvortil de kunne lene sitt hode. Det burde ha vært en seng eller to, for vi opplevde da en besvimelse under øvelsen. Men i stedet for å komme på gulvet i Sick Bay, ble vedkommende lotte rødmende kjørt hjem til Madla av admiralen i egen bekymret person.

Før alt stopper i denne enden vi nå befinner oss, kan vi forville oss inn i maskinrom for ventilasjonsanlegget. Kanskje var det andre maskinrom også, men hovedsaken var at vi pustet ganske bra i Jåttanuten. Overalt kunne vi se tykke luftrør i taket, og suset fra viftene var evig som fossen. Sånt merker man jo ikke før det blir stille, og det ble det for alvor en stormkveld da strømmen gikk. Det ble meget stille, og jeg vet nå at «mørkt som i en sekk» er en dårlig sammenligning. I Nuten blir det mye mørkere. Det varte en halv time, og da var det dårlig med surstoff der hvor folk satt i små rom, f.eks.; i chifferkontoret og telefonsentralen.  Men da ekstraaggregatene til slutt kom i gang og måneskinnslampene begynte å lyse, var samtlige i god forfatning. Moralen hadde holdt seg høy i enhver forstand, ikke et lottehår var krummet, ingen gast hadde vært ute på offensiv rekognosering.

Rekreasjon og hvile

Er ikke minst nødvendig i et krigshovedkvarter. Det var også tydelig at disse behovene var vel forutsett da Jåttanuten ble planlagt. Rekreasjon rom for lotter og samtlige kategorier personell er faktisk det første man kommer til. Med dører ut til hoved korridoren ligger disse rommene gruppert mellom trappehallen og utgangen. Her er det gode stoler og småbord, og etterhvert ble det lesestoff også. Men disse oppholdsrommene ga ingen avkopling fra neonlyset og de hvite veggene som går igjen overalt i hovedkvarteret. Man ble fort klar over at her trengtes det farver, og en avveksling i belysingen også. Det var visst admiral Andersen som snakket om at det burede males vinduer på veggene, med gardianer og blomsterpotter og utsikt.

I flukt med oppholdsrommene og nærmest utgangen ligger Jåttanutens moderne lille kjøkken. Ingen av bunkerens mange tekniske vidundere ble mer beundret enn den store blanke kaffekokeren. Intendanten, løytnant Kåre Bjerke ble etterhvert meget bekymret over konsumet, på tross av at han med hård hånd drev inn kaffeavgift på fem kroner. Vis avis kjøkkenet hadde Bjerke sitt lille «bur» med den viktigste ammunisjonen for militæranlegg som dette - papir og kontorsaker fra binders til skrivemaskiner.

radiorommet.jpg

Radiorommet

La oss hoppe over til den borterste enden av anlegget, på den andre siden av operasjonsrommet. Her er det også et skall rundt kjernen, selv om det er tynnere. I annen etasje, med forbindelse inn til losjeraden ligger to små kontorer som under øvelsen ble brukt av sekretærer fra Marinenes overkommando. Det var frøken Thorud, som hadde NATO-status og en kiste full av stempler og hemmeligheter, lille frøken Borgen og selveste oversekretæren, fru Munkeby.

Går vi herfra ned den borterste trappen, ned til enden av hovedkorridoren, kan man med litt tålmodighet oppdage to stillfarende avdelinger med spesielle og meget viktige funksjoner.  Her er kommandørkaptein Knut Brekkes «Martitime Control» som seiler handelsfartøyene. Ved siden av sitter kommandørkaptein Coucheron - Aamot som er forsyningstjenesten personlig, eller Logistics, som det heter på det filologisk nyskapende NATO-språket. Begge disse kontorer utmerker seg med en uhyggelig høyde under taket, omtrent halvannen etasje opp til frontlosjen på admiraldekket. Men Coucheron -Aamot sa han likte det, det minnet så hjemmekoselig om det kontoret han hadde som løytnant i det gamle Forsvarsdepartementet. Og begge disse senioroffiserene kunne, i motsetning til de fleste andre i Jåttanuten, glede seg over absolutt stillhet under arbeidet.

Dette er en bearbeidet historie skrevet av Løytnant og pressekontaktoffiser Casper Brochmann fra Marinens informasjonstjeneste under øvelse Northern Mist som markerte innvielsen av det maritime hovedkvarteret i Jåttånuten.