Tips oss: Send e-post til Send e-post hinnavis@gmail.com

Elevarbeid Hetland VGS

Print Tips en venn
Av Admin Hinnavis 14.05.2017 kl. 13:54

    En annerledes opplevelse

    Det er kanskje ikke så lett å tenke seg, når man står på Hinnaberget og skuer utover de glaserte takpannene som skinner i solen, men for bare en knapp mannsalder siden, om man hadde stått slik og kikket, ville nesten alt vært grønne enger.

    Hinna

    «Det var rart. På Storhaug hadde vi bodd i gater med masse barn, og det var alltid noen å leke med.» Petter Urdal, leder for Jåttå og Hinna historielag, tenker tilbake på den tiden han yttet ut av byen og til Hinna:

    «Hinna var en plass ute på landet. En stille plass der man kunne slappe av.»

    Traktor

    Atle Ellefsen, også han aktiv i Jåttå og Hinna historielag, bodde ved Jåttånuten som barn.

    «Da vi var 14–15 år så var det bare gårder rundt. Det var en som var et par år eldre enn meg som bodde i det samme huset, og en dag sa han. Nå må du være med og tjene noen kroner.

    Vi skulle kjøre traktor fra den ene gården til den andre, men jeg hadde aldri kjørt traktor, og vi var ikke gamle nok.

    Det er ikke vanskelig, sa bonden. Du får til det. Nei, sa jeg. Jo, sa han, og så satte han kompisen min foran, for han kunne kjøre traktor, og så kjørte vi ut på riksveien.

    Og så sa han: Der er gass og der er clutch. Men det er jo ikke lov, sa jeg, for jeg hadde en far som mislikte det veldig sterkt at vi kjørte når vi ikke var gamle nok.

    Det går så  fint, sa bonden, og jeg turte ikke si ham imot. Så satte de meg foran, og vi kjørte i kolonne, bonden foran og vi bak, med henger med høy bakpå. Jeg satt bare og tenkte: hva var gass og hva var clutch?»

    Villastrøk

    Mye har forandret seg siden da. Stavanger kommunes levekårsundersøkelse viser at rundt halvparten av alle Hinna-beboere bor i eneboliger, mens rundt en fjerdedel bor i rekkehus.

    Hinna er bebygd fra nordgrensen til sørgrensen, og det dukker stadig opp nye boligprosjekter på ledige områder.

    «Det begynte på 50- og 60-tallet, etter krigen», forteller Atle Ellefsen.

    «Da begynte gårdene å selge tomter. Det ble bygget eneboliger da. Før dette var det små bedrifter og bønder.» Urdal mener den rivende utviklingen skjøt fart rundt 1967.

    «Da var det kommet så mye folk, og vi fikk egen kirke, ungdomsskole, og gårdene forsvant. Så skjedde det med oljen, og alt ble ugjenkjennelig».

    Boliger speiler utdanning

    Levekårsundersøkelsen viser at andelen innbyggere med lang utdannelse er høy på Hinna, over 70% i enkelte områder.

    Dette henger sammen med boligenes størrelse og bydelens plassering mellom Forus og sentrum. Slik var det ikke før.

    «Det var ikke mange som job- bet på kontor», kan Petter Urdal fortelle.

    «I dag jobber jo halve Norge på kontor. Slik var det ikke den gangen. Da jobbet folk med hendene. Det var det som var arbeid». 

     

    Skrevet av: Ida Thomassen.