Tips oss: Send e-post til Send e-post hinnavis@gmail.com

Næringsliv

Print
Av Admin Hinnavis 18.02.2019 kl. 12:40

    Moderne gårdsdrift på Jåttå

    Torgeir Kinn driver gård på Jåttå og skal i 2019 levere 420.000 liter melk. Gården produserer strøm via solcellepaneler og melkerobot gjør bondelivet mer fleksibelt.

    For to år siden monterte Torgeir Kinn solcellepaneler på låvetaket på gården på Jåttå.

    –Det lønte seg fra første dag, sier Kinn. –Vi vurderte vindmøller på grunn av vindforholdene generelt på Vestlandet. Da jeg undersøkte ble jeg fortalt at solceller var mer gunstig, men det var fremdeles for dyrt for fem år siden. Etter tre år var prisene gått så mye ned at regnestykket gikk i pluss. Det har vi ikke angret på. Solcellene produserer årlig omlag 50.000 kwt. Det er under halvparten av det vi bruker på årsbasis, men likevel lønner dette seg. På sommerstid produserer vi mer enn vi bruker, så da selger vi direkte inn til nettet, forteller han, og legger til at de nye målerne styrer all informasjon.

    –Jeg kan følge strømproduksjonen på en App på mobilen, sier han. På spørsmål om det er mulig å lagre elektrisitet for senere bruk, svarer Kinn at det kan gjøres ved bruk av batterier, men er ikke lønnsomt i dag.

    Kinn mener landbruket er godt egnet for å produsere strøm via solcellepaneler. –Låvene har store takflater og man betaler verken nettleie eller avgifter på det man produserer. Derfor bruker jeg det jeg produserer selv. Været i fjor resulterte i svært god strømproduksjon og det ble overproduksjon som ble solgt til nettet, sier han.

    Teknologi og inseminasjon

    Det er ikke bare solcellepaneler og melkerobot som er moderne på Jåttågården. På dagens gårder blir kuene drektige ved hjelp av inseminasjon.

    –Dette har foregått siden etter krigen her i landet og er for såvidt ikke noe nytt. Det nye er vel at vi i dag velger oksene fra en database på nettet. Der velger vi okse ut fra kriterier som passer til kua. Har kua ikke sterke føtter, velger vi en okse som har sterke føtter, forteller han. Selv får han oksesæd til sine kuer fra Hamar.

    -Det er viktig å passe på at det ikke skjer innavl. Databasen holder orden på dette, sier han. Inseminøren bor på Sola og reiser rundt på gårdene i distriktet for å gjøre kuene drektige. Kua går drektig i ni måneder og en uke og får vanligvis kun én kalv. Kviga blir inseminert første gang når den er 15 måneder, får sin første kalv og begynner å melke når den er rundt to år. Melkeroboten registrerer når kua er brunstig igjen.

    Drikker mindre melk

    -For tiden drikker folk mindre melk, og vi må tilpasse oss at det finnes mer allergier enn tidligere, sier Kinn og legger til at det produseres mer ost. –Der har vi stor konkurranse fordi det imponeres mye ost fra andre land.

    Nordmenn konsumerte i overkant av 435 millioner liter melk i 2018, mot 441 millioner liter i 2017. Selv om vi drikker mindre melk, ser opplysningskontoret for Meieriprodukter lyst på det, så lenge melk fortsatt er en viktig del av det norske kostholdet.

    Tine og Melk.no har nylig signert en internasjonal erklæring på vegne av meieribransjen. Erklæringen sier at de vil jobbe videre mot bærekraftig utvikling. Landene som har signert avtalen har en intensjon om å jobbe sammen med både miljø, økonomi og helse i tillegg til klima. Muligheten til å få inntekt på smågårder nevnes som eksempel. Man er opptatt av å støtte små familiegårder som det finnes mange av i Norge. Erklæringen vil styrke samarbeidet om bærekraftig produksjon med andre land.

    -Vi må ta vare på jorda!

    Omlag 3 prosent av Norges areal er dyrket jord. –Det er viktig at vi har nok areal, ikke bare til dyrefór, men også til dyrking av poteter, grønnsaker og ikke minst matkorn her i landet. Mange bønder legger ned sine bruk og vi som driver videre leier mar- kene til de nedlagte gårdene.

    Her i Hinna bydel er vi kun to gårder igjen som produserer melk og arealet blir mindre og mindre fordi kommunen bruker områdene til hus- og veibygging, forteller Kinn og legger til at han selv har mistet areal til sykkelstamvei og utvidelse av motorveien.

    –I 2005 gjorde vi et jordskifte på grunn av behovet for næringsareal på Forus. I bytte fikk jeg jord på den andre siden av motorveien. Det som nå går til sykkelstamvei og motorvei får vi ikke erstattet med ny jord. Jorda rundt byene er god, men den forsvinner først, sier han.

    Melk og kjøtt

    Torgeir Kinn kommer fra gård i Marker kommune i Indre Østfold, like ved svenskegrensen. Han traff kona Oddny som kommer fra gården på Jåttå som de overtok etter hennes foreldre i 2005. Gården har 60 produserende kuer og ca 100 ungdyr. I tillegg til melkekvoten på 420.000 liter i året leverer de 70-80 ungdyr til kjøttproduksjon.

    -Oksekalvene slaktes når vekten ligger i underkant av 300 kilo. Kvigekalvene blir til voksne melkekuer og får et lengre liv, men blir slaktet før eller siden, de også.

    –Vi driver kun med melke- og kjøttproduksjon. Gårdene i dag er mer spesialiserte enn de var før, sier Kinn. Han har 250 mål dyrka jord og driver gården på full tid. Melkeroboten gjør at tiden er mer fleksibel enn før. -Jeg kan bruke mer tid på stell og foring. I tillegg kommer ad- ministrasjon og kontorarbeid som regnskap. Det er også behov for reparasjoner, hogst, steinplukking. Og så har jeg pusset opp hovedhuset.

    Kinn dyrker gressfóret selv og kjøper inn kraftfór. –Vi leier inn folk til gressinnhøsting. Det er folk som leier seg ut til å ta slåtten for bøndene. Derfor har jeg ikke innhøstingsutstyr selv på gården, sier han.

    Gårdsdrift og fellesskap

    Familien har to barn i barneskolealder. Oppdras barna til å overta gården? –Vi har odelsrett i Norge, men ikke odelsplikt. Det er viktig å oppmuntre ungene til gårds- drift og hjelpe dem til å forstå hva det innebærer, men vi kan ikke kreve at de en dag skal overta, sier Kinn. Selv drives han av å være sin egen sjef og styre dagen selv. –Jeg liker praktisk arbeid, og gårdsdrift er en viktig næring. Vi produserer mat, sier han og legger til at han har en variert jobb. 

    Kinn har et godt fellesskap med andre bønder i distriktet. –Vi som er medlem i Stavanger bondelag møtes jevnlig til kurs og møter. Vi bygger hverandre opp. Vi har våre kvoter, så vi er ikke konkurrenter i den forstand, sier han og mener at det er helt nødvendig med markedsreguleringer. Melkekvoten ble innført på 80-tallet. På denne måten blir det ikke overproduksjon.