Siste

Birger Hønningstad –⁠ flypioneren fra Forus

HØNNINGSTAD NORGE: A. Birger Hønningstad står foran flyet (Foto: Norsk Luftfarts­museum, fotoarkivet).
Denne artikkelen er krysspublisert til bydelsaviser.no

Birger Hønningstad var konstruktøren av det første norske sivile fly, og han hadde ideen til byggingen av Norges første sivile flyplass. Han tok aldri selv flysertifikat, det var ønsket om å konstruere fly, å løse tekniske og aerodynamiske problemer som mest av alt opptok ham. Birger Hønningstad ble omtalt som et flyteknikkens geni. Han vokste opp i ­flygingens pionertid, i årene rett etter at brødrene Orville og Wilbur Wright hadde gjennomført verdens første vellykkede flygning med et motordrevet fly, 17. desember 1903.

Jostein Jåtten

Oppvekst på Forus
Birger Hønningstad ble født på Vollebekk i Ås i Akershus, 17. september 1904. Han var eldste sønn til Amund Hoff Hønningstad og Grethe Olsen Sagesund. En novemberdag i 1911 flyttet familien fra Østlandet til Statens forsøksgård på Forus, der faren ble den første bestyrer og forsøksleder. De forsøk som nå skulle drives på den nye forsøksgården, var tidligere knyttet til Landbrukshøyskolen på Ås, der Amund Hønningstad hadde vært assistent. Han hadde solid utdannelse og hadde innsikt og erfaring som var utdypet med studiereiser i mange land. Han var selvskreven leder da forsøksgården på Forus ble opprettet.

Birger Hønningstad: (Foto: Digitalt museum/byrakiv). 
Tidlig flyintresse
Birger fikk tidlig interesse for fly og flykonstruksjon. En hendelse som gjorde veldig inntrykk, var da han som tiåring leste i avisen om Trygve Grans store bragd. Den 30. juli 1914 fløy Tryggve Gran som den første over Nordsjøen, på 4 timer og 10 minutter fra Cruden Bay i Skottland til Revtangen på Jæren. I guttedagene bygde Birger mange modellfly, uten å ha sett noe fly selv. Det fantes ingen tidsskrifter der han kunne lese byggebeskrivelser og lignende. Han måtte finne ut av det selv ved hjelp av bilder og tegninger som han fant i farens bibliotek. En av modellene han bygde, var en tro kopi av en SPAD VII, et av de første jagerflyene under første verdenskrig 1914 - 1918. Han utstyrte modellen med strikkmotor. Den måtte riktignok startes fra en høyde, men da fløy det også et par hundre meter. Hjemmet på Forus lå ikke langt fra Gandsfjorden, og Birger prøvde seg som båtbygger også, både i guttedagene og som gymnasiast. Det ble blant annet en klinkbygget jolle og flere seilbåter. Med all byggingen ble det allikevel tid til lekser og utdannelse.

Utdannelse
Etter eksamen artium ved Kongsgård i 1926, fulgte to år ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. Birger Hønningstad likte meget godt studiene og studentmiljøet ved NTH, men skolen hadde ingen flyteknisk linje. I USA var det en rekke universiteter som utdannet flyingeniører, og han fortsatte derfor studiene ved University of Detroit. I en alder av 24 år tok han diplomoppgaven på forbedring av flytypen Overcashier Monoplane O-12. Han tok en utmerket eksamen og ble uteksaminert som diplomingeniør i aeroteknikk i 1931. Hønningstad arbeidet som flykonstruktør i Verville og Overcashier flyfabrikker, og var en tid overingeniør i sistnevnte. I USA hadde han ikke bare fått kunnskaper om flykonstruksjon, men også sett hvilken betydning luftfarten hadde for et land. Den sivile flygingen i Norge lå langt tilbake i forhold til utlandet, noe som skyldes både økonomi og liten interesse. Da han kom tilbake til Stavanger i 1931, engasjerte han seg straks for å få bygd flyplass ved byen.

Forsøksgården på Forus: Omtrent der som Notura slakteriet ligger i dag. I midten av bildet ser vi hovedbygning med bolig for forsøksleder og laboratorium, der Birger Hønningstad vokste opp. (Foto: Stavanger byrakiv).

Flyplassplaner
Birger Hønningstad tok initiativet til dannelsen av en komite, som i tillegg til han selv kom til å bestå av: Konsul Ole Bergesen, stadsingeniør Hans Lemmich Juell, driftsingeniør Bj. R. Dahl. Komiteens medlemmer arbeidet personlig i marken på landmåling og jordbunnsundersøkelser m.m., og i løpet av sommeren 1933 fikk de kartlagt og undersøkt de arealer som kunne komme betraktning som en flyplass.
Stedet som Hønningstad mente var best egnet for en flyplass, var en plass mellom de flate gårdene Sømme og Utsola. Stedet lå mellom Håland meieri, Hafsfjord, Sola kirke og Solabukta. Her var det mulig å kombinere både en sjøflyhavn og en landflyplass på samme stedet. For utenrikstrafikk så en ved disse tider for seg at en lot basere seg på landfly, mens deler av innenrikstrafikken med fordel kunne skje ved hjelp av sjøfly

Sola Flyplass
Høsten 1933 hadde Stavanger formannskap behandlet flyplassaken. De utvidet komiteen, og gjorde den til en kommunal komite som fikk navnet: Stavanger Luft-trafikk- komité. Formannskapet ga nå nødvendig bevilgning til oppmåling av området på Sømme. På denne tiden flyttet Birger Hønningstad til Oslo, og overlot fullføringen av flyplassplanene til resten av komiteen. Byggearbeidet startet 18. september 1935, og to år etter var landets første sivile lufthavn klar til åpning. Rullebanene var blitt bygget med betongdekke. Slikt fast banedekke på en flyplass var da helt nytt i Europa. Bare flyplassen på Bromma ved Stockholm hadde fått det samme litt tidligere.
Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen som skjedde med stor festivitas den 29. mai 1937. Det ble arrangert et åpningsstevne over tre dager, der 42 fly fra 5 nasjoner deltok.

Flytting til Oslo
Selv om Hønningstad ikke hadde vært med i arbeidet i komiteen den siste tiden, må åpningen av Sola flyplass å ha vært en stor dag. Han hadde flyttet til Oslo for å starte eget ingeniørfirma. Fra 1935 underviste han i flyteknikk ved Oslo Tekniske Skole, og fra 1937 var han teorilærer ved Viggo Widerøes flyskole på Bogstad. I 1937 gikk han i gang med det som mange mente var umulig for en privatmann, konstruksjon og bygging av et fly i Norge.

Hønningstad Norge A
Flyet «Norge A» skulle bli det første norskkonstruerte og norskbygde sivile fly. Byggingen av flyet var starten på et mangeårig samarbeid mellom konstruktøren Birger Hønningstad, byggmester Aksel Kristiansen som finansierte flyet og Widerøe’s flyverksted på Bogstad som bygde flyet. Det var et moderne toseters kabinfly, som var smakfullt innredet med røde skinnseter og nøttefarget instrumentbord. Utstyret var meget rikholdig, og flyet hadde elektrisk selvstarter batteri og dynamo. Flyet hadde båre for ambulanseflyging. Maksimalfarten for flyet var 200 km/t.
Det var en stor sensasjon da «Norge A» fløy første gang 3. august 1938. Etter prøveflygingen fikk flyet følgende attest av teknisk sakkyndig i luftfartsrådet: «Det arbeidet som er utført av konstruktøren er fremragende godt, og arbeidet på flyet er fagmessig og vakkert gjort. Det gjøres vanskelig bedre ved de store fabrikkene i utlandet.» Byggingen av flyet ga mersmak, og ikke lenge etter at det var kommet på vingene, var Hønningstad i gang med planleggingen av nye fly.

Andre flytyper
Birger Hønningstad startet arbeidet med det nye flyet, som fikk navnet C5 Polar, høsten 1939. Foruten to flygere skulle det gi plass til 5 passasjerer eller 2 sykebårer, og det hadde ekstra bred dør for å lette inn- og utlasting. Det kunne utstyres med både hjul, ski og flottører som understell for bruk året rundt. Flyet var spesielt konstruert for start og landing på små vann i høgfjellet. 27. mai 1948 var flyet klar for sin jomfrutur. Flyet viste seg å være meget robust og hadde veldig gode start- og landingsegenskaper.
Det neste flyet Hønningstad startet på, var et amfibiefly. Her skulle han få bruk for det han lærte som gutt på Forus med bygging av flymodeller og båter. Flyet ble konstruert av Hønningstad sammen med flyingeniør Einar Elverum med tanke på nordnorske forhold. Det fikk navnet «Finnmark 5A», men det ble også kalt for “Den flygende redningsskøyta». Det hadde sin første flyvning 17. september1949.
Birger Hønningstad døde 2. april 1976 vel 71 år gammel. Hele livet hadde Birger Hønningstad vært opptatt av flyging. Selv med sine store kunnskaper om flykonstruksjon, mente han at det fremdeles var mye å lære av naturen.
Denne artikkelen er hentet fra Jåttå og Hinna historielag sine årbøker. Årbøkene kan bestilles på historielaget sin nettside jattaoghinnahistorielag. no/kjøpårbok. Årbok 2025 kan også kjøpes hos NMS Gjenbruk, Torgveien 15B, Stavanger, Amdal Frisør, Hinnasvingene 51, Hinna og Brynes Planter, Jåttåveien 92, Jåttå.

Hva tenker du
Les også